Skrevet i anledning heldagsprøve norsk hovedmål, 15. november 2007. Oppgaven var å analysere en tegneserie om Donald Duck.
Ingen nattero på Donald Duck
Det er noen katter som bråker utenfor soveromsvinduet ditt, og du får ikke sove. Noen kjenner kanskje til denne situasjonen; Donald skulle ønske han ikke gjorde det. Donald Duck: Nattlig Galskap er en tegneserie utgitt i Donald Duck & Co. i 2006. Serien ble tegnet av Mau Heymans og Comicup Studio, med manus av Kirsten de Graaf og Mau Heymans. Tegneserien er på bare en side, men likevel forteller den en god historie.
I tegneserien finner vi Donald i en situasjon han helst ville unngått: Katter bråker utenfor vinduet når han skal sove, og det er ingen som greier å gjøre noe med det. Han bestemmer seg for å kjempe med ild mot ild, og setter på en plate på full guffe. Selv om kattene blir jaget bort, blir ikke det nye bråket godt mottatt i nabolaget. Det hele ender med at Donald blir bombardert med gamle sko og støvler.
Den personen tegneserien har mest fokus på er Donald. Som vanlig blir Donald lett irritert, denne gangen på bråk fra noen katter i hagen. Han er også handlekraftig, som vi kan se på måten han selv bråker uten å tenke på konsekvensene, noe han får angre på til slutt. Donald er svært selvsikker (Han har gardiner med bilder av seg selv på): ”Hjelper ikke dette, så hjelper ingenting!” sier han om planen sin.
Bortsett fra Donald ser vi ikke så mye til andre personer. De eneste vi faktisk ser ellers er kattene, men vi vet også at det er noen naboer som kaster sko på bråket. Det er disse personene som får historien til å gå fremover, og til slutt får frem det morsomme poenget.
I og med at dette er en svært kort sammensatt tekst, er det ikke plass til så mange kompliserte språklige virkemidler. Handlingen er enkelt oppbygd. Den er presentert gjennom personene i kronologisk rekkefølge, og finner bare sted på én plass: Donalds hus og hage. Den har likevel greid å få til en form for sirkelkomposisjon, hvor det både starter og slutter med Donald i sengen sin. Siden jeg ikke kjenner til verken forfatteren eller konteksten, er den eneste lesemåten den tekstorienterte lesemåten. Teksten skal nok lære folk å være mer gjennomtenkte og forsiktige, samtidig som den skal underholde.
Språket er typisk for tegneserier. Setningene er skrevet så korte som mulig for å passe inn i snakkeboblene, og det er skrevet på en muntlig form. For eksempel brukes ”funket” i stedet for ”fungerte” i rute fem. En annen ting er måten de får frem noen av Donalds følelser på. ”For et infernalsk bråk! (Stønn!) Det er umulig å få sove!” I denne setningen ser vi hvordan de har fått fram et stønn fra Donald, selv om han ikke bokstavelig talt sa ”stønn”.
Tegneserien ville ikke vært det samme uten teksten. Donalds snakkebobler er helt runde i alle rutene. Teksten er skrevet med en lettlest skrifttype, uten noen ekstra effekter. Unntaket her er i den siste ruten, hvor Donald har blitt mer sint enn han var i begynnelsen. Her slipper han ut et irritert ”Ååå!” med store bokstaver.
Det er også en del annen skrift. Mesteparten består av onomatopoetika, som er svært vanlig i tegneserier. Denne skrifttypen er mer tilpasset situasjonen. I den første og den andre ruten kan vi se at kattenes mjauelyder er tegnet med store, skrukkete bokstaver. Denne skriften skal forankre følelsen av at det er uønsket støy. Musikken fra Donalds plate, ”Noteknekkersuiten,” og lyden av sko som treffer noe er også skrevet med en forvrengt, tykk skrift. Denne skriften er noe rettere enn den fra kattene, men den gir like fullt et inntrykk av at den bråker. Kanskje for å sette den i kontrast til den stille natten.
Tegningene er enkle, og fokuserer på det viktige. Donalds vegger og himmelen ute er store, hvite flater, uten noen detaljer. Det er likevel noen andre ting som er detaljerte, for eksempel kan vi se innholdet i søppelbøtten i rute tre, og Donalds platesamling inne i grammofonen i rute fire. En annen detalj er de små Donald-hodene på gardinene i rommet. I begynnelsen ser de irriterte ut, men i den siste ruten har de gått over til å se svimle og skuffede ut. Det er altså lagt mest vekt på de tingene som spiller en rolle i tegneserien, for at bakgrunnen ikke skal distrahere fra poenget.
Tegneserien er vanligvis sett fra et normalperspektiv. I den første ruten får vi en idé om hva som skjer gjennom et totalbilde av Donalds rom. I rute to får vi bygget videre på denne ideen, slik at vi får et overblikk over situasjonen. I den ruten finner vi et totalbilde av Donalds bakgård. Bildet er tegnet fra et punkt hvor vi ser litt ned på kattene og opp på Donald. Deretter får vi to totalbilder av hans plan for å få bort kattene, etterfulgt av to halvnære bilder av han i vinduet. Til slutt ender vi opp med et nytt totalbilde av Donald i sengen sin, svært likt det første.
Som i de fleste andre tegneserier er det strødd en del symboler rundt omkring. Allerede i den første ruten finner vi et godt eksempel. For å vise at Donald er sint, er det tegnet på noe som minner om små røykskyer over hodet hans. Når Donald blir svimmel etter å ha blitt truffet av skoene, kommer det stjerner rundt hodet hans.
Lyd er også blitt gjort synlig slik at det skal kunne brukes som et virkemiddel. Dette gjør at vi kan se hvordan lyden fra kattene ”siver” inn gjennom vinduet. Vi kan også se dette på kattene som bråker og på grammofonen når den spiller musikk. Lyden fra grammofonen er fulgt av noen stramme noter som skal gi en liten antydning om hvordan musikken høres ut.
Bevegelse er også tegnet på, slik at vi kan se hvordan ting beveger seg. Skoene som kastes gjennom luften får en stripe etter seg. En annen ting som dette brukes til er ”kunstig bevegelse”. Denne bevegelsen kan vi se et eksempel på i den siste ruten hvor Donald er svimmel, og det ser ut som det går rundt for ham. Sammen med stjernene og noen småfugler som kvitrer, et blåøye og noen kuler på bakhodet kommer meningen klart frem.
Donald ender til slutt opp tilbake i sengen. Han får det også stille, men får han sove? Man skulle tro at han hadde lært noe av dette, men jeg tror ikke det. Alt i alt var dette en bra tegneserie, selv om jeg syntes den var en smule forutsigbar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar