Runars blogg: Litteraturhistorien på én side + Hamsun

Teksten ble skrevet til en innlevering i januar i år. Oppgaven var todelt: I den første delen, som skulle utgjøre omtrent en side av teksten, skulle vi oppsummere litteraturhistorien fra 1700-tallet og fram til i dag. I den andre delen skulle vi skrive om en kunstner fra denne perioden som vi var interessert i. Jeg valgte da å skrive om Knut Hamsun.

Litteraturhistorien og Hamsun

Opp gjennom hele historien har litteraturen i stor grad blitt styrt av motsetninger. Vi har motsetningene mellom fornuft og følelser, mellom det tradisjonelle og det moderne, og motsetningen mellom menneskenes rasjonalitet og deres irrasjonalitet. Når en av sidene i en slik «skålvekt» blir for stor, vil den andre stige fram som en motreaksjon.

Den delen av litteraturhistorien jeg har lært om i år, starter på 1700-tallet. Verden hadde akkurat forlatt middelalderen, er periode preget av konflikter og religiøse dogmer. Menneskenes oppgave i verden var å tjene Gud, og dette var den eneste veien til lykke. På 1700-tallet endret dette seg. Da oppsto det en bevegelse som i dag kalles det moderne prosjektet. Sentralt her var troen på framskrittet, at menneskene kan gjøre verden bedre; fornuften, at logisk tenkning kan løse problemer; og opplysning, at verden blir bedre hvis folket har mer kunnskap. I motsetning til i middelalderen, sto mennesket nå i sentrum av verden. Den industrielle revolusjonen, som begynte i England på denne tiden, ble et eksempel på hva menneskene kan gjøre med fornuften.

Den industrielle revolusjonen hadde likevel en negativ side. Det trengtes folk for å bruke alt det nye maskineriet, og derfor utviklet det seg en ny klasse, arbeiderklassen. Og det var ikke alltid like lett å være arbeider. Romantikken hadde en stund vært den gjeldende retningen, men den ble nå møtt med kritikk fra dem som mente den idealiserte for mye. En ny retning vokste nå frem, realismen, som ville sette problemer under debatt ved å vise hvordan arbeiderne egentlig hadde det.

På 1900-tallet begynte en ny retning å gjøre seg gjeldende. Etter verdenskrigene begynte en del kunstnere å miste troen på det moderne prosjektet. Hadde fornuften og framskrittet bare gitt menneskene mulighet til å drepe hverandre? Det vokste nå fram en rekke nye retninger som en reaksjon mot dette, felles betegnet som modernismen. Det største kjennetegnet ved modernismen er at den bryter totalt med det tradisjonelle. I starten var modernismen svært kontroversiell, og lite populær blant de utenfor de kunstneriske kretsene, men i senere tid har den blitt mer akseptert. Denne kontrasten mellom det tradisjonelle og det modernistiske har fortsatt helt frem til i dag, og det lages stadig kunst av begge sorter.

En forfatter jeg har blitt litt interessert i etter det vi har lært om litteraturhistorien i år, er Knut Hamsun. Fra før av husket jeg navnet fra ungdomsskolen, og jeg har blitt fortalt at vi leste en av bøkene hans, Victoria. Likevel husker jeg nesten ingenting av dette, og det jeg husker slår meg ikke som særlig interessant. Men nå når jeg ser over det på nytt, ser jeg at Hamsun er mer spennende enn jeg først trodde. Både hans forfatterskap og de mer biografiske detaljene, og jeg har derfor bestemt meg for å se litt nærmere på dette her.

Knut Hamsun, som opprinnelig het Knud Pedersen, ble født i august 1859 i Lom. Ikke lenge etter, da Knut var tre år gammel, flyttet familien til gården Hamsund på Hamarøy i Nordland. Etter konfirmasjonen sin gikk han inn i en urolig tilværelse hvor han reiste rundt, og prøvde seg i mange forskjellige jobber. En av disse var forfatter, for det var i denne perioden, nærmere bestemt i 1877, at Hamsun skrev sin første bok: Den Gaadefulde. Boken fikk liten oppmerksomhet, på tross av at Hamsun prøvde å gi den ut både i Norge og i Danmark.

Etter den mislykkede bokutgivelsen, prøvde Knut Hamsun å finne lykken i USA. Der tilbrakte han tilsammen seks år i perioden 1882-1888. Han hadde reist dit fordi han likte de amerikanske idealene om frihet og likhet, men ble etter hvert møtt av en stor skuffelse. Hamsun oppdaget at det ikke var folket som satt med makten, men de som hadde penger til å kjøpe innflytelse. Dette førte til utgivelsen av en av Hamsuns bøker, Fra det moderne Amerikas Aandsliv, hvor han kritiserer levesettet, politikken og kunsten i USA. Men heller ikke denne boken fikk noen betydelig oppmerksomhet. På hans besøk i USA blir Hamsun også kjent med den anarkistiske bevegelsen, og allerede her kan vi se hans «tiltrekning» til kontroversielle politiske bevegelser som senere skulle koste ham en del av populariteten hans.

I 1890 slo Knut Hamsun endelig gjennom med romanen Sult. Romanen fulgte Hamsuns nye litterære program, som han lanserte samme år i artikkelen «Fra det ubevisste sjeleliv». Med dette tok han avstand fra den tradisjonelle litteraturen, som han mente var fylt av billig ytre psykologi, og promoterte en modernistisk stil, der forfatteren skal «gå under huden» på personene. Som Hamsun sa, så skal diktningen beskjeftige seg med «disse tankens og følelsens vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipens bønn, hele det ubevisste sjeleliv». Året etter utgivelsen reiste Knut Hamsun på en foredragsturné for å spre de nye ideene sine. Han fikk mye oppmerksomhet fra foredragene sine, blant annet fordi han gikk til direkte angrep på Henrik Ibsens diktning, også når Ibsen selv var til stede.

Sult er kanskje Knut Hamsuns mest betydningsfulle roman. Boken handler om en ung mann som er kommet til Kristiania for å prøve å etablere seg som forfatter. Dessverre går det ikke særlig bra, og mannen greier ikke tjene nok penger til mat, hus eller andre ting han trenger. I tillegg vil mannen for en hver pris unngå at andre skal vite at han er fattig. Av og til gir han de få pengene han har til tiggere, og han nekter å ta imot mat som deles ut til de fattige som har behov for den. En av de spesielle tingene med fortellingen er at leseren aldri får hvite hvem hovedpersonen er. Den forteller aldri navnet hans, og den gir heller aldri ut noen informasjon om bakgrunnshistorien. Resultatet er en roman om en forvirret forfatter i en uforståelig by, der fremmedgjøringen er helt tydelig. Sult kan regnes som en delvis selvbiografisk tekst, som forteller om Hamsun som ung.

Sult har også hatt betydning internasjonalt. Den har inspirert en rekke andre bøker, blant annet Franz Kafkas roman Prosessen, som også handler om fremmedgjøring i en storby. Jeg synes dette var spennende å høre, siden jeg har Prosessen, og det er overraskende å finne en slik kobling mellom en kjent bok og en kjent (norsk) forfatter.

Knut Hamsun begynte senere å skrive i en mer tradisjonell stil. Likevel var han fortsatt antimoderne, og han fortsatte å kritisere bysamfunnet. I 1917 gav han ut boken Markens Grøde, som skildrer en bonde og hans kone som bygger en gård og etter hvert en hel bygd, fra grunnen av. Det var denne boka som til slutt gav Hamsun nobelprisen i litteratur i 1920.

Som en stor motstander mot alt engelsk, og en beundrer av alt tysk, tok Knut Hamsun parti med nazistene da den andre verdenskrigen kom. Han forsvarte den tyske okkupasjonen i Norge, og skrev en hyllende nekrolog om Hitler etter hans død. På grunn av dette ble han stilt for retten etter krigen for landssvik. Han fikk en mental undersøkelse, og resultatet var at han hadde «varig svekkede sjelsevner», noe som reduserte dommen hans til en stor bot. Som sitt siste verk skrev Knut Hamsun boken På gjengrodde stier, som handler om rettssaken og oppholdet på psykiatrisk sykehus. Hamsun døde bare noen år senere.

Kilder