Runars blogg: Henrik Wergeland og skolen

Gruppearbeid om Henrik Wergelands relevans til skolen i dag.

Henrik Wergeland

Den norske forfatteren Henrik Arnold Wergeland ble født 17. juni 1808 i Kristiansand, og døde 12. juli. 1845. Han vokste opp i en familie der de var fem barn, blant annet søsteren Camilla Wergeland som også var en kjent forfatter. Wergeland regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene. Henrik Wergeland plasserte seg tidlig i sentrum for samtidens språkstrid og språkstrev. Han ville ha et norsk skriftspråk ved å ta et bygdemål og gi den ordentlig form ved å sammenligne det med norrønt.

Henrik Wergeland og Ibsen er begge sentrale i den norske undervisningen. Dette fordi begge var store personligheter som har utrettet mye. Henrik Wergeland har blant annet påvirket skriftspråket vårt.

Hvor selvfølgelig er egentlig Ibsen i dagens skole? De aller fleste vil nok si at det er uunngåelig å i det minste røre ved noen av tekstene hans, men er det fortsatt slik? Den gamle læreplanen for norsk i videregående skole (av reform 94), stilte en rekke krav til hva eleven skulle ha kunnskap om. Blant annet var Henrik Ibsen og Henrik Wergeland nevnt rett ut. I den nye læreplanen for kunnskapsløftet er kravene mindre konkrete. Det står som mål for opplæringen at eleven skal kunne lese og tolke både eldre og moderne tekster, men det står ingen krav til hvilken forfatter som skal ha skrevet dem. I teorien betyr dette at det er opp til den enkelte lærer om elevene skal lære om Ibsen. Likevel blir nok ikke Ibsen og Wergeland borte fra den norske skolen. De aller fleste lærerne er mer eller mindre bundet til lærebøkene, som for det meste holder seg til tradisjonelle læremetoder. Selv om verken Ibsen eller Wergeland står skrevet svart på hvitt i læreplanen, er de fremdeles to forfattere som har vært viktige for oppbygningen av Norge.

Etter at unionen med Danmark ble oppløst, var nordmenn ute etter å framheve det norske. En viktig del av alle kulturer er språket og dette kom i fokus også her i Norge. Det oppstod da en debatt om hvordan det norske språket skulle ta form. Henrik Wergeland var en av de som engasjerte seg i denne debatten. Han syns at nordmenn, som det selvstendige folk de var, måtte ha sitt eget språk. Wergeland mente at vi skulle skrive slik det var naturlig for oss, bl.a. fordi det da ville bli lettere å lære seg både å lese og å skrive. Han ønsket å fornorske dansken, noe han selv gjorde i forfatterverkene sine. Dette er mest i retning av bokmål, som i dag er Norges største skriftform.

Wergeland var en sentral person i språkdebatten, men viktigheten av hans synspunkt hever seg ikke spesielt over meningene til de andre store navnene i språkdebatten.

Da Wergeland var 16 år hadde han skrevet flere dikt, småfortellinger, og en rekke Holberginspirerte skuespill som ble oppført hjemme på Eidsvoll. Det var i 1821 han fikk sitt første arbeid trykt, som var en historie med skrekkromantiske innslag. Wergelands utvikling som dikter hadde en sammenheng med alle forelskelsene i løpet av ungdomstiden. Allikevel er det ikke noen hemmelighet at han var mest produktiv mens han lå på sykeleiet. Wergelands diktning spenner fra det visjonære, kosmologiske diktet Skapelsen, Mennesket og Messias til barnedikt som «Den prægtigklædte Sommerfugl», fra undergangsdikt som «Cæsaris» til idyller som «Hardanger».

Kilder